Kan bankene endre boliglånsrenten slik de gjør i dag?

Finansklagenemnda Bank har nylig behandlet to klagesaker om bankenes adgang til å endre renten i boliglån med flytende rente. Sakene reiste spørsmål om hvorvidt rentevilkårene er utformet i tråd med kravene i avtaleloven og forbrukeravtaledirektivet.

Urimelige vilkår etter avtaleloven og EØS-retten
I sakene mot Stadshypotek AB NUF og DNB Boligkreditt AS kom nemndas flertall til at vilkårene for å endre flytende rente er urimelige etter avtaleloven §§ 36 og 37, tolket i lys av EU-direktiv 93/13 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler. Nemnda la til grunn at vilkårene er så brede og uklart formulert at en vanlig forbruker verken kan forstå når banken kan endre renten, eller kontrollere om en renteendring faktisk er saklig begrunnet. Vilkårene oppfyller dermed ikke lovens krav til klarhet, forutsigbarhet, etterprøvbarhet og balanse mellom partene.

Helhetsvurdering av vilkårene
Nemnda vurderte vilkårene samlet, ikke enkeltvis. Vilkårene består av en rekke generelle og vidt formulerte kriterier, blant annet henvisninger til markedsforhold, bankens innlånskostnader, driftskostnader og inntjeningsevne. Når disse kriteriene virker sammen, mener flertallet at de gir bankene et svært vidt handlingsrom, samtidig som forbrukeren står uten reell mulighet til å forutse eller etterprøve renteendringer. Det er denne samlede uklarheten som skaper en ubalanse i avtaleforholdet. Denne helhetsvurderingen er i tråd med føringer fra EFTA-domstolens rådgivende uttalelse fra 2024, som slår fast at uklare og lite transparente vilkår i sum kan gjøre avtalevilkår urimelige.

Klagerne fikk medhold, rettsvirkninger ikke vurdert
I begge sakene fikk klagerne medhold i at vilkårene for å endre flytende rente er urimelige. Nemnda tok imidlertid ikke stilling til hvilke konsekvenser dette får for de konkrete låneforholdene, som for eksempel spørsmål om tilbakebetaling av renter eller hvilken rente som skal gjelde videre. Nemnda har ikke vurdert rettsvirkningene fordi det ville kreve en full gjennomgang av et stort antall ulike låneforhold. Siden over 90 prosent av norske boliglån har flytende rente, kan konsekvensene bli både juridisk og samfunnsøkonomisk omfattende.

Uenighet i nemnda
Avgjørelsene ble avsagt under dissens. Flertallets vurdering utgjør nemndas avgjørelse. Mindretallet var uenige i flertallets konklusjon og mente at bankenes rentereguleringsvilkår oppfyller lovens krav. Et mindretallsmedlem mente også at nemnda burde tatt stilling til rettsvirkningene i saken der dette var en del av klagerens krav.

Hva skjer videre og hva kan boliglånskunder gjøre?
Avgjørelsene gjelder de konkrete sakene som er behandlet. Nemnda har merket seg at finansnæringen allerede har tatt initiativ overfor myndighetene for å se nærmere på hvordan slike spørsmål skal håndteres videre. Forbrukere som er usikre på egne lånevilkår, anbefales å ta dette opp med banken sin.

Du kan lese de aktuelle avgjørelsene her:

FinKN 2026-64 (lenke)

FinKN 2026-65 (lenke)