Åpenhetsloven

Ivaretagelse av åpenhetsloven - Finansklagenemnda

1. Formål

Formålet med Åpenhetsloven (LOV-2021-06-18-99) er at den skal ivareta virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven skal også sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger Finansklagenemnda en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.

Dette dokumentet er en redegjørelse av Finansklagenemndas arbeid med etterlevelse av åpenhetsloven. Formålet med redegjørelsen er å kommunisere utad og gi allmennheten innsikt i Finansklagenemndas arbeid med åpenhetsloven.

2. Finansklagenemndas redegjørelse

Etter åpenhetsloven § 5 skal Finansklagenemnda offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene i tråd med åpenhetsloven § 4. Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres forholdsmessig og med en risikobasert tilnærming. Redegjørelsen skal minst inneholde:

• en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.

I det følgende vil vi forsøke å gi en best mulig oversikt over disse punktene.

2.1 Generell informasjon om vår virksomhet

2.1.1 Organisering
Finansklagenemnda er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, NHO Mat og drikke, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening og Virke.

2.1.2 Driftsområde
Organisasjonens hovedoppgave er å løse tvister mellom finansforetak og deres kunder. Finansklagenemnda har ikke myndighet til å avgjøre klagesaker med bindende virkning for partene, men gir rådgivende vurderinger og avgjørelser.

Virksomheten skal skje fritt og uavhengig av særinteresser og fylle de funksjoner som beskrives i lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker, forsikringsavtaleloven, finansavtaleloven og inkassoloven.

Finansklagenemnda er et nøytralt klageorgan som produserer vedtak i klagesaker, og leverer følgelig ikke tjenester eller produkter. Dette betyr at vi ikke har en leverandørkjede slik definert i lovens § 3 bokstav d. Imidlertid er virksomheten i Finansklagenemnda avhengig av en rekke små og store forretningspartnere, jf. § 3 bokstav e.

2.1.3 Retningslinjer og rutiner
Gjennom et etisk regelverk har Finansklagenemnda retningslinjer som skal begrense risikoen for korrupsjon eller tilsvarende utnyttelse av posisjoner, og sikre kravet til habilitet når det treffes beslutninger. Regelverket skal også bidra til at Finansklagenemnda har et godt arbeidsmiljø preget av tillit og åpenhet, der det ikke skal forekomme noen form for diskriminering trakassering eller annen utilbørlig adferd. Finansklagenemnda har også et arbeidstidsreglement som innebærer at virksomheten har kontroll på at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser overholdes, herunder bruk av overtid.

De mest sentrale retningslinjene og rutinene våre i forbindelse med åpenhetsloven er:

- Etiske retningslinjer for Finansklagenemnda
- Informasjonskrav etter Åpenhetsloven
- Retningslinjer og policy for ivaretakelse av åpenhetsloven
- Intern prosess for varselhåndtering
- Varslingsrutiner
- Code of Conduct

2.1.3.1 Varsling
I foregående rapporteringsår fikk Finansklagenemnda på plass en varslingskanal, som både interne og eksterne kan bruke. Det er mulighet for anonym varsling i varslingskanalene. Den interne varslingskanalen er rettet mot våre egne ansatte, og gir dem muligheten til å varsle hvis det er kritikkverdige forhold i egen virksomhet som er i strid med rettsregler, etiske retningslinjer i FinKN eller allmenne etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Den eksterne kanalen kan brukes av allmennheten til å varsle oss om relevante forhold som gjelder åpenhetsloven, og dens formål. Vi har også oppdatert våre varslingsrutiner i sammenheng med innføring av den nye varslingskanalen.

Varslingskanalen finnes her og administreres av advokatfirmaet Wiersholm.

Per 02.06.2026 har vi ikke mottatt noen varsler gjennom varslingskanalen.

2.1.3.2 Code of Conduct
I inneværende rapporteringsår utviklet Finansklagenemnda en egen Code of Conduct, som er et etisk rammeverk for våre forretningsforbindelser. Dokumentet skal supplere kontraktene vi inngår, og siktemålet er å sikre at også våre forretningsforbindelser forplikter seg til å etterleve pliktene etter åpenhetsloven. Retningslinjene gjelder for alle tredjeparter som leverer tjenester til eller på vegne av Finansklagenemnda, inkludert underleverandører og konsulenter.

Retningslinjene dekker følgende områder:

- Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
- Helse, miljø og sikkerhet
- Forretningsintegritet
- Etterlevelse, oppfølging og åpenhet
- Varsling av kritikkverdige forhold
- Konsekvenser ved brudd

Forretningsforbindelsene må signere retningslinjene og med det bekrefte at de forplikter seg til å følge prinsippene i retningslinjene og bidra til at de etterleves i egen virksomhet og eventuelle underleverandørledd.

Per 02.06.2026 har 18 av våre forretningsforbindelser signert retningslinjene, herunder forretningsforbindelser innenfor renhold, IT, samt transport og logistikk som vi forrige rapporteringsår fulgte opp spesielt i forbindelse med risikokartleggingen. I tillegg har to av våre forretningsforbindelser signert hovedkontrakter hvor de etiske retningslinjene er inntatt som del av avtalen.

Det er så langt kun en forretningsforbindelse som ikke har signert og denne forretningsforbindelsen har gitt en adekvat begrunnelse for dette. Den aktuelle forretningsforbindelsen er en stor aktør og har opplyst at de av praktiske hensyn og av hensyn til det store omfanget av kunder de leverer tjenester til ikke har anledning til å signere på individuelle erklæringer fra hver kunde. Forretningsforbindelsen opplyser også at de har etablerte prosesser for ansvarlig næringsliv, styring og kontroll, herunder en egen temaside som viser hvordan åpenhetsloven følges opp. Vi fikk tilsendt link til siden og har ikke funnet noe å utsette på arbeidet med åpenhetsloven.

2.2 Negative konsekvenser

2.2.1 Innledning
Finansklagenemnda er en virksomhet av begrenset størrelse der ansatte er samlokalisert i et transparent miljø. Arbeidsmiljøet kartlegges årlig i regi av en ekstern leverandør, og det arbeides kontinuerlig med å sikre at dette er inkluderende og ikke-diskriminerende, se nærmere i punkt 2.4.2.1. Det legges videre stor vekt på å overholde reglene for norsk arbeidsliv, de ansatte har full organisasjonsfrihet, og fagforeninger rekrutterer fritt medlemmer blant våre ansatte. Finansklagenemnda dekker herunder fagforeningskontingenten for alle ansatte som ønsker å være medlem hos en fagforening.

Finansklagenemnda benytter seg av ulike forretningspartnere/forretningsforbindelser, og har ikke leverandører som inngår i vår videre leverandørkjede, jf. åpenhetsloven § 3 bokstav d og e. Dette medfører naturlig nok også at vi ikke gjennomfører stedlige inspeksjoner eller revisjoner. Vi ønsker at våre forretningspartnere, i likhet med Finansklagenemnda, skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, ref. punkt 2.1.3.2.

Vårt arbeid med ivaretagelse av loven gjennomføres i tråd med OECDs metodikk for aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet å bruke en risikobasert tilnærming til arbeidet.

Da åpenhetsloven trådte i kraft, gjennomførte vi en kartlegging av alle våre forretningspartnere, slik at vi lettere kunne velge ut og prioritere hvilke av dem vi skulle kontakte for å samle informasjon til senere risikovurderinger. Arbeidet med innhenting av informasjon vil være en kontinuerlig prosess, hvor vi vil arbeide med å avdekke mulig risiko, avklare om den er reell og eventuelt arbeide for reduksjon eller fjerning av mulig brudd på respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

2.2.2 Finansklagenemndas aktsomhetsvurderinger (risikovurderinger)
I foregående rapporteringsår gjennomførte vi et større stykke arbeid med å risikovurdere utvalgte forretningsforbindelser fra tre sektorer som anses å være høyrisiko for brudd på menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsforhold. Disse sektorene er renhold, IT samt transport og logistikk. Vi valgte å avgrense risikovurderingene til tjenester, og hadde dermed ikke fokus på produkter.

Metoden: Finansklagenemnda bemerker innledningsvis at vi ikke sender ut standardiserte spørreskjema, da vi ikke anser dette som hensiktsmessig eller meningsfylt. Vi startet med å gjennomføre en større kartlegging av de generelle risikoene innenfor de utvalgte sektorene, basert på offentlig tilgjengelige kilder. Etter at vi hadde kartlagt de generelle risikoene, foretok vi nærmere undersøkelser av de utvalgte forretningsforbindelsene, herunder om de hadde publisert egne redegjørelser for arbeid med åpenhetsloven eller publisert annen relevant informasjon på egne nettsider. Vi sammenstilte deretter den generelle informasjonen om risikoen i sektorene, opp mot den konkrete informasjonen vi fant om den enkelte forretningsforbindelsen. Denne informasjonen utgjorde grunnlaget for at vi kunne lage gode, treffende spørsmål til de utvalgte virksomhetene. Svarene vi fikk tilbake utgjorde videre grunnlaget for våre risikovurderinger.

2.3 Funn - risiko

Vår vurdering i foregående rapporteringsår, var at det er noe risiko i alle sektorene (IT-tjenester, transport/logistikk og renhold) særlig knyttet til arbeidsforhold, arbeidstid og organisasjonsfrihet. På bakgrunn av offentlig informasjon, identifiserte vi også generelt risikoer som dårlige arbeidsvilkår, midlertidige kontrakter og begrenset fagorganisering, spesielt i lavkostnadsland og utsatte bransjer.

For Finansklagenemndas forretningsforbindelser i Norge ble det gjennomført konkrete undersøkelser. Svarene fra IT-, transport- og renholdsleverandører var gjennomgående tilfredsstillende, med god dokumentasjon og dialog. Det ble ikke funnet indikasjoner på brudd på menneskerettigheter eller uanstendige arbeidsforhold, selv om enkelte risikofaktorer ble identifisert og fulgt opp. Samlet sett ble risikoen vurdert som lav, men ikke fraværende.

For full, detaljert gjennomgang av risikofunnene, viser vi til redegjørelsen fra 24/25.

2.3.4 Særlig om renhold

I innværende rapporteringsår har gårdeier i bygget vi holder til i, endret leverandør av kantine og renhold. Dette medførte at også Finansklagenemnda besluttet å inngå et samarbeid med nytt renholdsbyrå for våre lokaler. I denne prosessen gjorde vi også aktsomhetsvurderinger med samme metode som beskrevet over.

Vi startet med å foreta undersøkelser om selskapet basert på offentlig tilgjengelig informasjon, herunder deres egen redegjørelse for arbeidet med åpenhetsloven samt relevante retningslinjer og policyer som det hadde publisert. På bakgrunn av denne informasjonen, og de generelle risikofunnene vi allerede hadde samlet i fjor for bransjen, sendte vi dem konkrete spørsmål som vi ønsket besvart.

Det kan her blant annet bemerkes at vi fikk tilbakemelding på at våre undersøkelser og spørsmål var mer omfattende og inngående enn det selskapet vanligvis pleide å få. Med tanke på Finansklagenemndas posisjon som en relativt liten aktør i en lavrisikobransje, var dette for oss noe overraskende. Etter vårt syn kan dette kanskje tyde på at større aktører i bransjer med høyere risiko, ikke har nok ressurser og/eller kompetanse til å foreta slike konkrete undersøkelser. Dette er bekymringsverdig og avdekker en risiko i seg selv, ved at aktsomhetsvurderingene de større aktørene foretar muligens ikke blir særlig effektive og meningsfylte. Vi vil i denne forbindelse opplyse om at Forbrukertilsynet tilbyr veiledning for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. De har også åpnet for å delta i en spørreundersøkelse for å kunne gi innspill til hvilke behov og ønsker selskaper har når det gjelder veiledningen.

Svarene vi fikk fra den nye leverandøren på våre spørsmål ble vurdert som tilfredsstillende og den nye leverandøren signerte også vår Code of Conduct sammen med kontrakten.

I prosessen hadde vi også kommunikasjon med vår eksisterende leverandør. Vi hadde blant annet et møte hvor vi stilte spørsmål rundt arbeidsforholdene for de som rengjorde i våre lokaler, herunder om arbeidstiden før og etter ordinær kontortid ble opplevd belastende for renholdsarbeiderne. Dette ble avkreftet fra tidligere leverandør.

Bakgrunnen for at ny leverandør ble valgt fremfor de eksisterende leverandøren var en helhetlig vurdering.

2.3.5 Særlig om IT

I årets redegjørelse ønsker vi også å fremheve at konsernet en av våre største forretningsforbindelser på IT tilhører, i forbindelse med høringen om nye standardiserte kontraktskrav for høyrisikoprodukter i offentlige anskaffelser, har tatt til orde for at leverandører som arbeider aktivt for levelønn i globale leverandørkjeder bør premieres. Selskapet støtter også tydeligere krav til menneskerettigheter, aktsomhetsvurderinger og bedre sporbarhet i leverandørkjeder. Selskapet mener offentlige oppdragsgivere bør belønne leverandører som kan dokumentere konkrete tiltak for å sikre arbeidere en lønn å leve av. Samtidig understrekes viktigheten av at kravene er tydelige, målbare og praktisk gjennomførbare.

Det samme selskapet vant også Etisk handel-prisen 2026, som anerkjennelse for selskapets systematiske arbeid med ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Juryen trakk særlig frem selskapets arbeid med menneskerettigheter, levelønn, ansvarlig rekruttering og oppfølging av globale leverandørkjeder. Selskapet ble også rost for å kombinere interne forbedringer med aktivt samarbeid og påvirkning i bransjen. Ifølge juryen viser selskapet hvordan også norske aktører kan bidra til reelle forbedringer i komplekse internasjonale leverandørkjede.

Dette er noe Finansklagenemnda setter stor pris på og støtter, og vi er svært glade for å ha et godt samarbeid med en forretningsforbindelse som tilhører et konsern som har disse verdiene og som i tillegg lever dem ut i praksis.

2.3.6 Andre generelle funn
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) publiserte nylig sin risikovurdering av arbeidslivskriminalitet for 2026-2028. Den belyser blant annet faktorer som gjør arbeidslivskriminalitet mulig, beskriver relevante modus for kriminaliteten, trekker frem sårbarheter, trusler og tegner opp scenarioer for fremtiden. Funnene som ble gjort her kan være relevant for det videre arbeidet med åpenhetsloven, både med tanke på risiko, men også generelt for kompetanseheving. Vi oppfordrer derfor alle selskaper som er omfattet av åpenhetsloven om å lese denne.

Forbrukertilsynet har i år ilagt overtredelsesgebyr til et bemanningsbyrå, som følge av det gjentatte ganger ikke har offentliggjort en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger. Det aktuelle bemanningsbyrået opererer ikke innen en sektor som berører Finansklagenemnda for øyeblikket, men vi merker oss likevel dette som en risiko når det gjelder bruk av bemanningsbyrå generelt.

2.3.7 Oppsummering risikobildet
På bakgrunn av de undersøkelsene vi har gjort i år, vurderer vi samlet sett at risikoen for at Finansklagenemnda ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, er begrenset. Dette betyr imidlertid ikke at det faktisk ikke er noen risiko, og vi arbeider like fullt kontinuerlig med å sikre at vi ikke påvirker våre forretningspartnere, eller andre, på en negativ måte. I det følgende vil vi redegjøre for dette arbeidet, og hvilke tiltak vi har gjort og planlegger å gjøre videre.

2.4 Tiltak

2.4.1 Forretningspartnere
Ettersom våre risikovurderinger ikke avdekket særlig risiko, har vi i inneværende rapporteringsperiode ikke iverksatt konkrete tiltak i 2025 og 2026 overfor våre enkelte forretningspartnere.

Vi har imidlertid, som nevnt over, utviklet vi vår egen Code of Conduct som våre forretningsforbindelser må signere, for å sikre at våre forretningspartnere også etterlever pliktene etter åpenhetsloven, se punkt 2.1.3.2.

Vi har også forsøkt å adressere de områdene som potensielt kan være risikofylte, gjennom å sende forretningspartnerne oppfølgingsspørsmål sammen med relevant informasjon om risikoområdene, samt oppfordring til dialog og kompetanseheving.

2.4.2 Internt
Arbeidsgruppen som ble opprettet i 2023 har fortsatt med sitt arbeid og hatt jevnlige møter for å planlegge det videre arbeidet.

Vi har også fortsatt å ha fokus på å øke egen kunnskap og lære av andres "best practice". Dette har vi gjort ved å delta på relevante seminarer og webinarer. Vi deltok herunder på webinarer i regi av Etisk Handel våren 2026. På et av disse webinarene ble det blant annet redegjort for status når det gjelder tvangsarbeidsforordningen. Denne forordningen foreslår et forbud mot produkter laget ved bruk av tvangsarbeid, inkludert barnearbeid, noe som viser at hensynet til ansvarlige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter jobbes med på mange ulike plan, ikke bare i forbindelse med åpenhetsloven.

Vi holder oss også oppdatert på Forbrukertilsynets arbeid og informasjon rundt åpenhetsloven via deres nettsider. I denne forbindelse har vi for eksempel merket oss at Forbrukertilsynet etterlyser mer konkrete redegjørelser hva gjelder funn og tiltak etter aktsomhetsvurderingene. Dette har vi forsøkt å oppfylle i vår redegjørelse.

Administrerende direktør blir fremdeles involvert i arbeidet ved behov for avklaring, blant annet for arbeidets rekkevidde og omfang. Styret i Finansklagenemnda har også vedtatt våre retningslinjer som ligger til grunn for etterlevelse av åpenhetsloven og gitt administrerende direktør i Finansklagenemndas sekretariat ansvar for Finansklagenemndas daglige etterlevelse av loven.

2.4.2.1 Mangfold og inkludering

Finansklagenemnda fortsetter, som de foregående årene, å ha fokus på mangfold.

Formålet med arbeidet med mangfold og inkludering er å kunne bidra til psykologisk trygghet, som styrker de ansattes stemme. Dette vil forhåpentligvis også medføre at de ansatte både tør og ønsker å bruke stemmen sin til å si fra om forhold som også kan angå arbeidet med åpenhetsloven. På fjorårets årlige internseminar for alle ansatte ble en av dagene for øvrig satt av til tilbakemeldingskultur. Her fikk alle ansatte mulighet til å bli enda bedre på å kommunisere og gi hverandre tilbakemeldinger på en god og trygg måte. Arbeidet med tilbakemeldingskultur er etter internseminaret fulgt opp i alle avdelinger.

I 2025 gjennomførte vår HR-avdeling et kurs over flere samlinger og ble sertifiserte mangfoldsarbeidere via Big Enough Global. Formålet med kurset var blant annet å få innsikt i hvordan jobbe strukturert med mangfold og inkludering, forankre arbeidet hos ledelsen samt engasjere medarbeidere. Det ble også satt fokus på å rapportere i henhold til Aktivitets- og redegjørelsesplikten. Deltakerne på kurset møtes fremdeles regelmessig for å dele tips og erfaringer knyttet til mangfoldsarbeidet på sine respektive arbeidsplasser.

I inneværende rapporteringsår opprettet vi også et eget mangfoldsutvalg, inspirert av “best practice” hos andre firmaer som deltok på mangfoldsarbeiderkurset. Utvalget består av seks frivillige ansatte som brenner ekstra for temaet. Utvalgets medlemmer skal sitte i utvalget et år av gangen og skal i løpet av 2026 blant annet utarbeide et årshjul for hva mangfoldsutvalget skal ha fokus på og arbeide med. Utvalget møtes regelmessig gjennom året og har fått tildelt dedikerte budsjettmidler av ledelsen for å understreke viktigheten av mangfold og inkludering.

I desember 2025 inviterte mangfoldsutvalget foredragsholder Daniel Getaneh Hatland til oss for å lære mer om mangfold og inkludering, og hvordan dette egentlig ser ut i praksis. Daniel leverte et solid og tankevekkende foredrag til alle ansatte, og kom med gode og konkretere tips til mangfoldsutvalget om hvordan vi kan lykkes med det videre arbeidet.

De siste årene har status for mangfold og inkludering blitt kartlagt i de årlige medarbeiderundersøkelsene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsene fra både 2025 og 2026 viser at det gjennomgående er god score på spørsmål knyttet til mangfold og inkludering i Finansklagenemnda.

2.4.3 Veien videre
For neste rapporteringsår planlegger vi å fortsette å bruke metoden for aktsomhetsvurderinger som vi har gjort de foregående årene ved behov.

Videre skal vi jobbe enda mer med å sette arbeidet med åpenhetsloven i system, formalisere og dokumentere de tiltakene som gjøres for å kunne både synliggjøre arbeidet, men også ha mulighet til å revidere og forbedre tiltakene.

Vi vil også fortsette å utvikle rutiner og retningslinjer som sikrer at vi faktisk gjennomfører aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger på alle relevante områder i virksomheten, og at dette arbeidet blir integrert som en naturlig del av de oppgavene som skal gjennomføres på tvers av organisasjonen. Rutinene skal også sikre at alle ansatte er sikre på hvilken rolle og hvilke oppgaver en selv har, og vise på en god måte hvordan disse skal gjennomføres.

Finansklagenemnda har fortsatt et ønske om å inngå et bransjesamarbeid for å styrke vår påvirkningskraft, samt å lette byrden for eventuelle felles leverandører som potensielt bruker mye tid og ressurser på å svare på de samme spørsmålene til flere aktører.

3. Informasjon

Etter åpenhetsloven § 6 har enhver rett til å innhente informasjon om hvordan Finansklagenemnda håndterer negative konsekvenser på menneskerettigheter og arbeidsforhold (informasjonskrav). Som nevnt over har utarbeidet en intern rutine for å sikre overholdelse av informasjonsplikten.Vi har per dags dato ikke mottatt henvendelse om informasjonskrav.

Vi ber om at spørsmål som gjelder Finansklagenemndas etterlevelse av åpenhetsloven rettes til post@finansklagenemnda.no.

Vår varslingskanal finnes her og administreres av advokatfirmaet Wiersholm.