Åpenhetsloven

Ivaretagelse av åpenhetsloven - Finansklagenemnda

1. Formål

Formålet med Åpenhetsloven (LOV-2021-06-18-99) er at den skal ivareta virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven skal også sikre allmenheten tilgang til informasjon. Loven pålegger Finansklagenemnda en informasjonsplikt og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.

Dette dokumentet er en redegjørelse av Finansklagenemndas arbeid med etterlevelse av åpenhetsloven. Formålet med redegjørelsen er å kommunisere utad og gi allmennheten innsikt i Finansklagenemndas arbeid med åpenhetsloven.

2. Finansklagenemndas redegjørelse

Etter åpenhetsloven § 5 skal Finansklagenemnda offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene i tråd med åpenhetsloven § 4. Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres forholdsmessig og med en risikobasert tilnærming. Redegjørelsen skal minst inneholde:

• en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.

I det følgende vil vi forsøke å gi en best mulig oversikt over disse punktene.

2.1 Generell informasjon om vår virksomhet

2.1.1 Organisering
Finansklagenemnda er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, NHO Mat og drikke, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening og Virke.

2.1.2 Driftsområde
Organisasjonens hovedoppgave er å løse tvister mellom finansforetak og deres kunder. Finansklagenemnda har ikke myndighet til å avgjøre klagesaker med bindende virkning for partene, men gir rådgivende vurderinger og avgjørelser.

Virksomheten skal skje fritt og uavhengig av særinteresser og fylle de funksjoner som beskrives i lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker, forsikringsavtaleloven, finansavtaleloven og inkassoloven.

Finansklagenemnda er et nøytralt klageorgan som produserer vedtak i klagesaker, og leverer følgelig ikke tjenester eller produkter. Dette betyr at vi ikke har en leverandørkjede slik definert i lovens § 3 bokstav d. Imidlertid er virksomheten i Finansklagenemnda avhengig av en rekke små og store forretningspartnere, jf. § 3 bokstav e.

2.1.3 Retningslinjer og rutiner
Gjennom et etisk regelverk har Finansklagenemnda retningslinjer som skal begrense risikoen for korrupsjon eller tilsvarende utnyttelse av posisjoner, og sikre kravet til habilitet når det treffes beslutninger. Regelverket skal også bidra til at Finansklagenemnda har et godt arbeidsmiljø preget av tillit og åpenhet, der det ikke skal forekomme noen form for diskriminering trakassering eller annen utilbørlig adferd. Finansklagenemnda har også et arbeidstidsreglement som innebærer at virksomheten har kontroll på at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser overholdes, herunder bruk av overtid.

De mest sentrale retningslinjene og rutinene våre i forbindelse med åpenhetsloven er:

- Etiske retningslinjer for Finansklagenemnda
- Informasjonskrav etter Åpenhetsloven
- Retningslinjer og policy for ivaretakelse av åpenhetsloven
- Intern prosess for varselhåndtering
- Varslingsrutiner

2.1.3.1 Varsling
I inneværende rapporteringsår har Finansklagenemnda fått på plass en varslingskanal, som både interne og eksterne kan bruke. Det er mulighet for anonym varsling i varslingskanalene. Den interne varslingskanalen er rettet mot våre egne ansatte, og gir dem muligheten til å varsle hvis det er kritikkverdige forhold i egen virksomhet som er i strid med rettsregler, etiske retningslinjer i FinKN eller allmenne etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Den eksterne kanalen kan brukes av allmennheten til å varsle oss om relevante forhold som gjelder åpenhetsloven, og dens formål. Vi har også oppdatert våre varslingsrutiner i sammenheng med innføring av den nye varslingskanalen.

Varslingskanalen finnes her og administreres av advokatfirmaet Wiersholm.

2.2 Negative konsekvenser

2.2.1 Innledning
Finansklagenemnda er en virksomhet av begrenset størrelse der ansatte er samlokalisert i et transparent miljø. Arbeidsmiljøet kartlegges årlig, og det arbeides kontinuerlig med å sikre at dette er inkluderende og ikke-diskriminerende. Det legges videre stor vekt på å overholde reglene for norsk arbeidsliv, de ansatte har full organisasjonsfrihet, og fagforeninger rekrutterer fritt medlemmer blant våre ansatte.

Finansklagenemnda benytter seg av ulike forretningspartnere, og har ikke leverandører som inngår i vår videre leverandørkjede, jf. åpenhetsloven § 3 bokstav d og e. Dette medfører naturlig nok også at vi ikke gjennomfører stedlige inspeksjoner eller revisjoner. Vi ønsker at våre forretningspartnere, i likhet med Finansklagenemnda, skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Vårt arbeid med ivaretagelse av loven gjennomføres i tråd med OECDs metodikk for aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer blant annet å bruke en risikobasert tilnærming til arbeidet.

Da åpenhetsloven trådte i kraft, gjennomførte vi en kartlegging av alle våre forretningspartnere, slik at vi lettere kunne velge ut og prioritere hvilke av dem vi skulle kontakte for å samle informasjon til senere risikovurderinger. Dette arbeidet med innhenting av informasjon vil være en kontinuerlig prosess, hvor vi vil arbeide med å avdekke mulig risiko, avklare om den er reell og eventuelt arbeide for reduksjon eller fjerning av mulig brudd på respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

2.2.2 Finansklagenemndas aktsomhetsvurderinger (risikovurderinger)
I inneværende rapporteringsår har vi gjennomført et større stykke arbeid med å risikovurdere utvalgte forretningsforbindelser fra tre sektorer som anses å være høyrisiko for brudd på menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsforhold. Disse sektorene er renhold, IT samt transport og logistikk. Vi har i år valgt å avgrense risikovurderingene til tjenester, og har dermed ikke hatt fokus på produkter.

Metoden: Finansklagenemnda bemerker innledningsvis at vi ikke sender ut standardiserte spørreskjema, da vi ikke anser dette som hensiktsmessig eller meningsfylt. Vi startet med å gjennomføre en større kartlegging av de generelle risikoene innenfor de utvalgte sektorene, basert på offentlig tilgjengelige kilder. Etter at vi hadde kartlagt de generelle risikoene, foretok vi nærmere undersøkelser av de utvalgte forretningsforbindelsene, herunder om de hadde publisert egne redegjørelser for arbeid med åpenhetsloven eller publisert annen relevant informasjon på egne nettsider. Vi sammenstilte deretter den generelle informasjonen om risikoen i sektorene, opp mot den konkrete informasjonen vi fant om den enkelte forretningsforbindelsen. Denne informasjonen utgjorde grunnlaget for at vi kunne lage gode, treffende spørsmål til de utvalgte virksomhetene. Svarene vi fikk tilbake utgjorde videre grunnlaget for våre risikovurderinger.

2.3 Funn - risiko

2.3.1 IT tjenester
Generell risiko
De generelle undersøkelsene vi gjorde, var basert på offentlig tilgjengelige kilder. Det vi fant av hovedområder for risiko var:

-Arbeidsforhold ved outsourcing av It-tjenester eller skytjenesteleverandører til lavkostnadsland, hvor arbeidsmiljølover ofte ikke håndheves strengt og det er dårligere lønnsbetingelser (ofte under levelønn, som er et krav etter åpenhetsloven).
-Midlertidige kontrakter og mangel på sikkerhet/arbeidsstabilitet
-Begrenset tilgang til fagforeninger
-Lange arbeidsdager uten tilstrekkelige pauser

Konkret risiko
Finansklagenemnda har to hovedforretningspartnere innen IT tjenester. Begge er lokalisert i Norge.

Den ene leverandøren vår er et lite foretak med få ansatte som jobber fra Norge, og som vi har en lang og god relasjon med da Finansklagenemnda er en av deres største kunder. Dette medfører at vi også har større påvirkningsmuligheter overfor denne leverandøren. Vi valgte derfor å heller spørre dem på om det var noe vi i Finansklagenemnda som oppdragsgiver, bidro med negativt iht. arbeidsmiljø og arbeidstider spesielt. Vi fikk kun positive tilbakemeldinger, som vi er svært glade for.

Den andre leverandøren vår er også omfattet at åpenhetsloven, og har derfor publisert en egen redegjørelse for hvordan de arbeider med pliktene etter loven. Vi oppfattet redegjørelsen deres slik at den var fokusert på nedre ledd i leverandørkjeden og forretningsforbindelser i høyrisikoland. Denne redegjørelsen vurderte vi som god, utfyllende og konkret, slik at vi som oppdragsgiver føler oss trygg på at de arbeider godt og kontinuerlig med utfordringene i bransjen. Særlig godt likte vi at de skrev at de bidro til kompetanseheving og hadde fokus på kommunikasjon og dialog på tvers av leverandørene. Redegjørelsen fokuserte mindre på deres egen virksomhet i Norge, som er den delen vi mottar tjenester fra. Vi ønsket derfor å undersøke nærmere rundt forholdene vedrørende deres egne ansatte i Norge. For denne leverandøren rettet vi derfor spørsmålene særlig mot arbeidsmiljø, arbeidstid, arbeidsforhold og fagorganisering.

Svarene vi fikk, ga ikke grunn til mistanke om brudd på menneskerettigheter eller manglende anstendige arbeidsforhold for de ansatte. Leverandøren oversendte også etterspurt dokumentasjon, slik at vi lettere kunne kontrollere og verifisere svarene.

2.3.2 Transport og logistikk
Generell risiko
I denne sektoren fant vi, basert på offentlige kilder, at det generelt er utbredt risiko for arbeidere når det gjelder HMS, rettferdige arbeidsforhold og arbeidstider, tvangsarbeid, menneskehandel, organisasjonsfrihet og effektive klageordninger m.m.

Konkret risiko
Vi har en hovedleverandør som leverer post til oss. Vi merket oss at leverandøren i sin redegjørelse for 2023, så ut til å være bevisste på risikoene som gjelder spesifikt for sektoren, og at det jobbet med tiltak. Vi ønsket likevel å stille spørsmål basert på generell informasjon, informasjon fra deres hjemmesider samt redegjørelsen. De områdene vi fokuserte på var HMS, arbeidstider, lønn, kontrakter, organisasjonsfrihet, likestilling og diskriminering, klageordninger og varsling samt kunnskapsheving. Svarene vi mottok var tilfredsstillende, og vi opplevde å ha en god og åpen dialog med leverandøren.

Vi stilte noen oppfølgingsspørsmål knyttet til om de hadde oversikt over de ansattes demografi, herunder nasjonalitet, noe de hadde. Vi så at flere av de ansatte kom fra det som bli ansett som høyrisikoland, særlig for utnyttelse av migrantarbeidere. Denne risikoen vurderte vi at likevel ble redusert gjennom andre faktorer, for eksempel ved at vi fikk opplyst at alle de ansatte både snakker og leser norsk, slik at de er i stand til å lese og forstå kontrakten sin som også er på norsk. Videre bruker ikke leverandøren bemanningsbyrå eller rekrutteringsbyrå, som er med på å redusere risiko for utnyttelse ytterligere. Vi anser det også som positivt at leverandøren faktisk har oversikt over denne informasjonen, og dermed har mulighet til å foreta ytterligere undersøkelser ved mistanke om risiko. Også her ba vi om relevant dokumentasjon for verifisering av svarene.

2.3.3 Renhold
Generell risiko
Når det gjelder renholdsbransjen, fant vi at det var flere generelle risikoområder globalt. De største var innen HMS, rettferdige arbeidsforhold, arbeidstider, tvangsarbeid, menneskehandel, organisasjonsfrihet, diskriminering, klageordninger og varsling.

Konkret risiko
Finansklagenemnda har dirkete kontrakt med det renholdsfirmaet som rengjør i våre lokaler. Det samme firmaet rengjør også i bygget som vi leier våre lokaler i. Ved en nærmere undersøkelser av firmaet, særlig i deres egen redegjørelse, fant vi at de største utfordringene omhandlet arbeidstid og bruk av overtid.

I spørsmålene til denne leverandøren fokuserte vi derfor på arbeidskontrakter og anstendige arbeidsforhold, herunder hvilket språk kontraktene var utformet på, arbeidstid for de ansatte som konkret arbeider i våre lokaler, lønnsbetingelser, organisasjonsfrihet og klageordninger. Vi mottok utfyllende svar på henvendelse. Blant annet fikk vi opplyst at det er gode rutiner for identifikasjonskontroll, noe som kan bidra til å redusere menneskehandel. Vi valgte likevel å ta ny kontakt med renholdsfirmaet for ytterligere informasjon knyttet til blant annet arbeidstid, hviletid, arbeidssted og organisasjonsfrihet. Også oppfølgingsspørsmålene ble besvart, og vi fikk utfyllende svar på temaene vi hadde tatt opp, herunder rutiner for oppfølgning av ansattes faktiske arbeidstid. Vi fikk også opplyst at det på sikt vil bli jobbet mot å få oversatt arbeidskontrakter til flere språk og at det er iverksatt tiltak for å monitorere hviletid. Leverandøren oversendte etterspurt dokumentasjon, slik at vi lettere kunne kontrollere og verifisere svarene.

2.3.4 Oppsummering risikobildet
På bakgrunn av de undersøkelsene vi gjorde rundt den generelle risikoen, fant vi at de hovedrisikoområdene som ligger nærmest oss og våre forretningsforbindelser er innen arbeidsforhold og arbeidstider, samt organisasjonsfrihet. Vi merket oss også at det er potensiale for kompetanseheving innen «fagene» og temaene som Åpenhetsloven berører. Det er mange virksomheter som gjør mye bra, men som de kanskje ikke vet at også påvirker arbeidet med å sikre respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Når det gjelder den konkrete risikoen, basert på de svarene vi fikk på spørsmålene vi sendte, fant vi at det generelt er lav risiko for at våre forretningspartnere bryter menneskerettigheter og ikke har anstendige arbeidsforhold for sine ansatte og i sine leverandørkjeder.

Samlet sett vurderer vi videre at risikoen for at Finansklagenemnda ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, er begrenset. Dette betyr imidlertid ikke at det faktisk ikke er noen risiko, og vi arbeider like fullt kontinuerlig med å sikre at vi ikke påvirker våre forretningspartnere, eller andre, på en negativ måte. I det følgende vil vi redegjøre for dette arbeidet, og hvilke tiltak vi har gjort og planlegger å gjøre videre.

2.4 Tiltak

2.4.1 Forretningspartnere
Ettersom våre risikovurderinger ikke avdekket særlig risiko, har vi i inneværende rapporteringsperiode ikke iverksatt konkrete tiltak i 2024 og 2025 overfor våre forretningspartnere.

Vi har imidlertid forsøkt å adressere de områdene som potensielt kan være risikofylte, gjennom å sende forretningspartnerne oppfølgingsspørsmål sammen med relevant informasjon om risikoområdene, samt oppfordring til dialog og kompetanseheving.

2.4.2 Internt
Vi har opprettet en intern og ekstern anonym varslingskanal, som beskrevet nærmere i punkt 2.1.3.1 Varsling.

Arbeidsgruppen som ble opprettet i 2023 har fortsatt med sitt arbeid og hatt jevnlige møter for å planlegge det videre arbeidet.

Vi har også fortsatt å ha fokus på å øke egen kunnskap og lære av andres "best practice". Dette har vi gjort ved å delta på relevante seminarer og webinarer. Vi deltok blant annet våren 2025 på workshop med Forbrukertilsynet og Norges kontaktpunkt for OECD for praktiske tips med arbeidet rundt åpenhetsloven. Her lærte vi blant annet at mange foretak sliter med generaliserte spørreskjema som sendes ut, uten mulighet for dialog. Finansklagenemnda sender som nevnt tidligere ikke ut slike generelle spørreskjema, og vil på bakgrunn av tilbakemeldingene fra workshopen unngå dette også i fremtiden, samt oppfordre våre forretnings- og samarbeidspartnere til å være varsom med slike spørreskjemaer.

I inneværende rapporteringsår har vi også hatt økt fokus på mangfold. I 2024 hadde vi et internt foredrag med “Moment” om mangfold, inkludering og psykologisk trygghet. Etter dette har vår HR-avdeling gjennomført undersøkelser i alle våre avdelinger for å kartlegge hvor vi står. HR-avdelingen gjennomfører videre i 2025 et kurs over flere samlinger hvor teamet er mangfold. Målet med kurset er blant annet å kunne jobbe mer strategisk med temaet. Arbeidet med mangfold vil også kunne bidra til psykologisk trygghet som igjen styrker de ansattes stemme. Dette vil forhåpentligvis også medføre at de ansatte tør å bruke stemmen sin og si fra om forhold som også kan angå arbeidet med åpenhetsloven. Resultatene fra årets medarbeiderundersøkelse viser for øvrig at engasjementet rundt mangfold har økt sammenlignet med fjorårets arbeidsmiljøundersøkelse, noe som bekrefter at vi er på vei i riktig retning.

Finansklagenemnda har også vært bevisste på arbeidsforholdene til flere håndverkere som var involverte i ombyggingsarbeider i Finansklagenemndas lokaler våren 2025. Før vi tillot lørdagsjobbing forsikret vi oss om at lørdagsjobbing var etter snekkernes eget ønske, noe vi fikk bekreftet at det var.

Administrerende direktør ble involvert i arbeidet ved behov for avklaring, blant annet for arbeidets rekkevidde og omfang, særlig knyttet til opprettelsen av den nye varslingskanalen. Styret i Finansklagenemnda har vedtatt våre retningslinjer som ligger til grunn for etterlevelse av åpenhetsloven og gitt administrerende direktør i Finansklagenemndas sekretariat ansvar for Finansklagenemndas daglige etterlevelse av loven.

2.4.3 Veien videre
For neste rapporteringsår planlegger vi å revidere våre kontrakter med henblikk på hvordan disse kan utformes for å hensynta og styrke åpenhetslovens formål.

I denne forbindelse vil vi også utarbeide en egen "code of conduct" for å sikre at våre forretningspartnere, i likhet med Finansklagenemnda, skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Denne skal være et supplement til våre kontrakter og må signeres av kontraktsparten.

Til høsten har vi videre planer om å øke bevisstheten om arbeidet med Åpenhetsloven internt i Finansklagenemnda, slik at alle ansatte får en bedre forståelse for hva arbeidet går ut på og hvilket formål det tjener, samt hvordan den enkelte ansatte kan bidra med arbeidet gjennom sin egen rolle i virksomheten. Dette håper vi vil medføre at alle får et visst eierskap til arbeidet, og at de ansatte kanskje tar med seg kunnskapen i det daglige liv som igjen kan påvirke hvilke valg man tar som forbruker.

Vi vil også fortsette å utvikle rutiner og retningslinjer som sikrer at vi faktisk gjennomfører aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger på alle relevante områder i virksomheten, og at dette arbeidet blir integrert som en naturlig del av de oppgavene som skal gjennomføres på tvers av organisasjonen. Rutinene skal også sikre at alle ansatte er sikre på hvilken rolle og hvilke oppgaver en selv har, og vise på en god måte hvordan disse skal gjennomføres.

Finansklagenemnda har videre et ønske om å inngå et bransjesamarbeid for å styrke vår påvirkningskraft, samt å lette byrden for eventuelle felles leverandører som potensielt bruker mye tid og ressurser på å svare på de samme spørsmålene til flere aktører.

3. Informasjon

Etter åpenhetsloven § 6 har enhver rett til å innhente informasjon om hvordan Finansklagenemnda håndterer negative konsekvenser på menneskerettigheter og arbeidsforhold (informasjonskrav). Som nevnt over har vi i år utarbeidet en intern rutine for å sikre overholdelse av informasjonsplikten. Vi har per dags dato ikke mottatt henvendelse om informasjonskrav.

Vi ber om at spørsmål som gjelder Finansklagenemndas etterlevelse av åpenhetsloven rettes til post@finansklagenemnda.no.

Vår varslingskanal finnes her og administreres av advokatfirmaet Wiersholm.