Kollisjon mellom syklist og bilist

Publisert 13.11.2016

Skade: Ved kollisjon mellom syklist og bilist, kan syklistens uaktsomhet i noen tilfeller føre til at erstatningen settes ned.

Skrevet av: Maria Charlothe Olsen, advokatfullmektig MNA

FinKN

Mange kollisjoner mellom syklist og bilist skjer som en følge av at enten bilisten, syklisten eller begge har brutt trafikkreglene. Dersom syklisten har brutt sin vikeplikt, eller på annen måte opptrådt uaktsomt, vil et aktuelt spørsmål være om syklisten likevel kan kreve full erstatning fra bilansvarsforsikringen.

Hovedregel – objektivt ansvar for bilisten.

Ved sammenstøt mellom bilist og syklist er utgangspunktet i norsk rett at bilisten har det objektive ansvaret for skade på både sykkelen og syklisten, jf. bilansvarsloven (bal.) § 4. Objektivt ansvar innebærer at erstatningsansvaret gjelder uavhengig av skyld hos bilføreren. Dette betyr at bilansvarsforsikringen må dekke skaden, selv om bilisten ikke har gjort noe feil.

Bakgrunnen for bestemmelsen er et ønske om at personer som blir påført skade og tap pga. bilens farlige egenskaper, skal få dekket dette selv om ingen av de involverte i ulykken kan bebreides.

Syklistens erstatning kan bli redusert grunnet medvirkning.

Ifølge bilansvarsloven (bal.) § 7 kan skadelidtes (syklistens) erstatning bli redusert, eller falle bort i sin helhet, dersom syklisten har medvirket til uhellet "med vilje eller i aktløyse". Utgangspunktet for avkortningsvurderingen er altså om syklisten burde ha opptrådt på en annen måte for å forhindre skaden eller redusere skadeomfanget.

Formuleringen innebærer at syklisten må ha utvist skyld, og det følger videre av loven at erstatningen ikke kan avkortes hvis syklisten kan ”leggjast berre lite til last”. Dette betyr at syklisten må ha utvist mer enn "vanlig uaktsomhet", og uttrykket tar sikte på at den mer dagligdagse og unnskyldelige uaktsomhet ikke er nok til å avkorte erstatningen.

Utgangspunktet for avkortningsvurderingen er altså om syklisten burde ha opptrådt på en annen måte for å forhindre skaden eller redusere skadeomfanget. Ved vurderingen skal det tas hensyn til adferden både hos bilisten og syklisten, og omstendighetene ellers.

Syklisten må ha "medvirket" til ulykken, og i dette begrepet ligger det et årsakskrav. Syklistens erstatning kan dermed bare reduseres når det foreligger årsakssammenheng mellom den uaktsomme adferden og trafikkuhellet. Et spørsmål som kan virke veiledende i denne sammenheng, er om uhellet hadde skjedd dersom syklistens uaktsomme atferd tenkes borte.

Eksempler fra nemndspraksis.

Finansklagenemnda Skade har avgitt en rekke uttalelser som gjelder spørsmålet om syklistens erstatning kan reduseres etter sammenstøt med bil:

FinKN 2011-399 (Gjensidige Forsikring ASA) gjaldt en kollisjon i et lysregulert kryss mellom bilist som svingte til venstre og syklist som syklet rett frem i motgående kjørefelt, og bilisten krysset dermed veien der syklisten kom kjørende. Syklisten forklarte at hun muligens hadde syklet med en fart på 30 km/t, og at hun på vei inn i krysset så at lyset skiftet til gult.

Nemnda bemerket at selv om syklisten kjørte fort og burde ha stanset, var det bilisten som hadde vikeplikt for syklisten, i og med at bilen svingte til venstre. Nemnda kunne dermed ikke se at syklisten var mer enn lite å laste, og erstatningen ble dermed ikke avkortet.

Du kan lese hele uttalelsen her.

I FinKN 2014-159 (Tennant forsikring) kom syklisten inn i et ikke-lysregulert veikryss, og ble påkjørt av en lastebil som kom fra høyre. Syklistens hastighet var 30 km/t, mens bilisten kjørte i 20 km/t. I denne saken kom nemnda til at syklisten var mer enn lite å legge til last, og viste til at syklisten hadde vikeplikt for bilen, og at han hadde fortsatt inn i krysset selv om han hadde forklart å ha sett lastebilen. Erstatningen til syklisten ble dermed avkortet med 25 %, i tråd med nemndspraksis.

Du kan lese hele uttalelsen her.

FinKN 2015-030 (SpareBank1 Skadeforsikring AS) gjaldt kollisjon som skjedde mens syklisten hadde kappsyklet med en annen syklist. Syklisten var uoppmerksom, og klarte ikke å bremse i tide da hun oppdaget bilisten, som sto stille inntil veikanten. Nemnda mente at syklisten var mer enn lite å legge til last for denne ulykken, og viste blant annet til at syklisten hadde høy fart, og at syklistens oppmerksomhet ikke hadde vært rettet mot trafikkbildet. Erstatningen ble dermed redusert med 75 %.

Du kan lese hele uttalelsen her.

I FinKN 2016-213 (SpareBank1 Skadeforsikring AS) vurderte nemnda avkortning etter kollisjon som skjedde mens syklisten var i ferd med å krysse veien. Syklisten var en eldre mann, som syklet på en sykkelsti langs veien. Da syklisten skulle krysse veien, kom det en bil i motsatt retning som syklisten hadde kommet. Syklisten forklarte at han ikke hadde sett noen biler da han startet å krysse veien. Bilisten på sin side, forklarte at han hadde sett syklisten, men ikke bremset, fordi det hadde sett ut som om syklisten stanset i motgående kjørebane for å slippe bilen forbi.

Nemnda kom i denne saken til at erstatningen ikke kunne avkortes, ettersom syklisten ikke var mer enn lite å legge til last. Nemnda uttalte at man måtte regne med at biler i samme kjøreretning ville stoppe eller bremse ned når de så en eldre mann på sykkel foran seg.

Du kan lese hele uttalelsen her.

FinKN 2016-349 (Gjensidige Forsikring ASA) gjaldt et sammenstøt mellom bil og sykkel i et ikke-lysregulert veikryss, hvor bilisten kom fra høyre. Syklisten kom fra en oppmerket sykkelvei, og oppga først en hastighet på 20 km/t, mens bilisten oppga en fart på 5 km/t. Syklisten hadde senere endret forklaring til at hun hadde hatt mye lavere hastighet enn 20 km/t, men nemnda mente at den tidsnære forklaringen hadde størst bevisvekt. Nemnda kom til at at syklisten var mer enn lite å legge til last for skaden, og viste til at hun hadde brutt vikeplikten for trafikk fra høyre, og at hun hadde hatt høy hastighet. Nemnda bemerket at bilisten hadde hatt liten mulighet til å unngå sammenstøtet. Erstatningen ble avkortet med 75 %.

Du kan lese hele uttalelsen her.

Nemndsuttalelsene ovenfor viser at trafikkreglene og trafikksituasjonen i det aktuelle tilfellet vil være veiledende ved vurderingen av om syklistens adferd medfører at erstatningen kan reduseres. Nemndspraksis har eksempelvis i flere saker lagt til grunn at brudd på vikeplikten innebærer at man normalt vil være mer enn lite å legge til last. Hvis syklisten har brutt vikeplikten, vil det normalt også foreligge skyld på syklistens side (se f.eks. FinKN 2013-306).

Aktsomhetsnormen fastsettes ut ifra hvilke krav som normalt stilles til den rollen de involverte partene har i det bestemte tilfellet. Det forventes som regel at en trafikant overholder trafikkreglene. Det er imidlertid ikke alltid helt klart hvilken rolle syklisten har i trafikkbildet, særlig der egne sykkelbaner krysser ordinær vei. Ettersom de fleste alvorlige sykkelulykker skjer i kryss, er det derfor viktig for både syklister og bilister å være ekstra oppmerksomme i slike situasjoner. Som syklist bør du sørge for at andre trafikanter ser deg, og gi tydelige tegn som viser hva du har til hensikt å gjøre.

Rolleforventningene i trafikken vil igjen være påvirket av risikograden i det aktuelle tilfellet. Dersom trafikkbildet er komplisert, føret er glatt, el.l., vil risikoen for skade være større, og kravet til aktsomhet desto strengere. Det vil for eksempel være mer uaktsomt å holde høy hastighet i et tettbebygd område eller et travelt kryss, enn på en åpen landevei.

Nemndspraksis viser også at individuelle momenter ved syklisten, som eksempelvis alder, erfaring og sykdom, må vektlegges. Se særlig uttalelse FinKN 2016-213, hvor nemnda vektla at syklisten måtte kunne regne med at biler i samme kjøreretning ville stoppe eller bremse ned når de så en eldre mann på sykkel foran seg.

Som vi har sett kan momentene som vektlegges både være situasjonsbestemte og individuelle. Videre vil aktsomhetsnormen bestemmes ut i fra rolleforventningen i den aktuelle tilfellet.

Til slutt er det verdt å merke seg at forklaringer gitt tidsnært et trafikkuhell tillegges større vekt enn senere gitte forklaringer. Dette fordi det antas at man husker en hendelse dårligere ettersom tiden går.

Gå til toppen