Fra styrt utbedring til kontantoppgjør – kan forsikringsforetaket endre oppgjørsform?
Når det oppstår en dekningsmessig skade, kan forsikringsforetaket velge om det skal gjøre opp ved erstatningsutbetaling eller reparasjon. I tilfellene der foretaket velger reparasjon, hender det at foretaket underveis i utbedringen heller beslutter å utbetale erstatning. Endring av oppgjørsform kan føre til uenighet mellom forsikringstaker og -foretak.

Av Kathinka Helverschou
Forsikringstaker har krav på finansiering av skaden
Finansklagenemnda Skade har behandlet mange slike tvister. Utgangspunktet er at en «forsikringsavtale er en avtale om å finansiere en skade»[1]. Dette kommer til uttrykk i langvarig praksis både fra domstolene og nemnda[2]. Det betyr at når det oppstår en skade som forsikringsforetaket dekker, så har forsikringstaker krav på erstatning for det økonomiske tapet forsikringstaker får som følge av skaden.
Forsikringsavtalen gir foretaket anledning til å velge om forsikringstaker skal få et kontantoppgjør, eller om skaden skal repareres. Ved kontantoppgjør må sikrede selv ta ansvar for å utbedre skaden. Når foretaket velger å erstatte skaden ved reparasjon, kalles det «styrt utbedring». Ved styrt utbedring er det forsikringsforetaket som velger og kontakter en tredjepart som skal utføre reparasjonsoppdraget, for eksempel en entreprenør, takstmann eller håndverker.
Endring av oppgjørsform krever en «legitim grunn»
Når reparasjonsarbeidet er i gang, hender det at det blir avdekket et større skadeomfang, eller at forsikringstaker og håndverker blir uenige om hvordan oppdraget skal gjennomføres. Dersom det oppdages at deler av skaden er dekningsmessig, og de nyoppdagede skadene ikke gir krav på erstatning, eller dersom partene ikke klarer å bli enige om hvordan skaden skal repareres, kan det være lite hensiktsmessig at foretaket håndterer reparasjonsarbeidet videre.
Da oppstår spørsmålet om foretaket kan endre oppgjørsform fra styrt utbedring til kontantoppgjør. Praksis fra Finansklagenemnda Skade viser at foretaket i disse tilfellene kan trekke seg fra utbedringsalternativet hvis foretaket har en «legitim grunn»[3].
Nemnda har i sin praksis uttalt at følgende utgjør legitime grunner for foretaket til å endre oppgjørsform:
- Samarbeidsproblemer mellom håndverker/entreprenør og forsikringstaker
- Skadebildet viser seg å være mer omfattende enn først antatt
- Det avdekkes forhold som ikke omfattes av forsikringen. Eksempler på dette er:
- Ulovlige installasjoner, for eksempel ulovlig røropplegg
- Vedlikeholdsbehov, for eksempel hvor man oppdager bygningselementer som er gamle og modne for utskiftning
Listen er ikke uttømmende, men viser eksempler på legitime grunner som går igjen i sakene nemnda behandler. Når slike utfordringer oppstår i utbedringsarbeidet, kan foretaket ha anledning til å endre oppgjørsform fra styrt utbedring til kontantoppgjør.
[1] Se for eksempel FinKN 2024-240 eller FinKN 2024-519.
[2] Det samme kommer til uttrykk i lagmannsrettsavgjørelsen LB-2022-85583.
[3] Se for eksempel FinKN 2024-1067, FinKN 2023-811 eller FinKN 2025-370.
Siste nyheter
Aktuelle saker fra Finansklagenemnda
- Forsikring
- Kjøp og salg av bolig
Dom fra Høyesterett om kjøpers undersøkelsesplikt ved boligsalg
Høyesterett har nå behandlet sin første sak om avhendingslova etter lovendringen i 2022. Dommen gir viktige avklaringer både for selgere og kjøpere av brukt bolig.
- Bank og finans
Vipps fikk ikke medhold i krav om tilbakebetaling etter «muldyrvirksomhet»
En kunde som hadde opptrådt som «muldyr» i en svindelsak, ble møtt med krav om tilbakebetaling fra Vipps for å beholde kundeforholdet.
Finansklagenemndas nye nettsider
FinKN har nå lansert sine nye nettsider, med et moderne og rent design som gjør det enklere for brukerne å finne informasjon og sende inn klager.