Begreper og forklaringer
I klagesaksbehandlingen brukes ofte begreper som mange ikke har noe forhold til, og som kan skape forvirring.
Derfor har vi samlet noen vanlige begreper og forklaringer på hva de betyr.
Innhold
Tvist
I FinKN snakker vi ofte om tvister.
Dette er et begrep som brukes mye i jussens verden, men hva legger vi egentli gi det begrepet?
Store norske leksikon beskriver en tvist som "uenighet eller strid".
Norges domstoler har utdypet det litt mer, og skriver følgende:
"En tvist handler om en konflikt eller uenighet. Eksempler på tvister er uenighet om tolkning av en kontrakt, erstatning etter en yrkesskade eller klage på et parkeringsgebyr."
Med andre ord må det være en spesifikk uenighet mellom deg og foretaket som du klager på, og dette kaller vi en tvist.
Foreldelse og andre frister
Det kan være flere ulike frister som må overholdes for å opprettholde kravet ditt mot et finansforetak. Felles for alle fristene, er at du taper kravet ditt hvis fristen utløper.
Hovedregelen i norsk rett, er at det løper en foreldelsesfrist på 3 år, men det finnes mange unntak med både kortere og lengre frister.
Se også: Foreldelsesloven (ekstern lenke til Lovdata)
Innenfor forsikring er det i tillegg til den vanlige foreldelsesfristen også flere andre viktige frister å huske på. For det første, kan det være en såkalt meldefrist på ett år etter forsikringsavtaleloven. Hvis du ikke melder fra om en skade eller forsikringstilfelle innen ett år, mister du altså retten til erstatning fra foretaket. Hvis du får avslag etter å ha meldt kravet, kan foretaket sette en kortere foreldelsesfrist på 6 måneder. Denne fristen avbrytes ved å bringe saken inn for domstolene, eller ved å klage til FinKN.
Se også: Forsikringsavtaleloven (ekstern lenke til Lovdata)
Hvis du har funnet en mangel etter kjøp av bolig, løper i tillegg reklamasjonsfristen etter avhendingslova. For å overholde denne fristen, må du reklamere til selger/boligselgerforsikringen innen «rimelig tid», og dette vil som en hovedregel være 2-3 måneder.
Se også: Avhendingslova (ekstern lenke til Lovdata)
Innenfor bank/finans er det i tillegg til alminnelig foreldelse også andre frister å forholde seg til. For lån løper det ulike foreldelsesfrister for hovedstol og renter.
Dersom du skal reklamere på et kredittkjøp av en vare eller tjeneste, må du varsle banken ved første rimelige anledning. Det er også viktig å være klar over at man har en varslingsplikt til banken dersom du har mistet eller fått frastjålet et betalingsinstrument. Du må også reklamere på transaksjonen/e uten ugrunnet opphold og senest innen 13 måneder etter belastningstidspunktet.
Se også: Finansavtaleloven (ekstern lenke til Lovdata)
I mange tilfeller kan det være vanskelig å ta stilling til hvilket tidspunkt fristen startet å løpe. Reglene om frister er i tillegg kompliserte, og kan være vanskelige å forstå. Hvis du er usikker på hvilken frist som gjelder i ditt tilfelle, anbefaler vi at du tar kontakt med det aktuelle foretaket, eller ring oss for å få nærmere veiledning.
Plutselig
Ordet "plutselig" er ganske vanlig i daglig tale, og de fleste mener nok at de vet hva ordet betyr. I forsikringssaker kan tolkningen av ordet og betydningen av ordet by på uenighet og hodebry.
Ifølge ordboken er ordet "plutselig" noe som "hender brått og uventet".
I mange forsikringsavtaler kan man se at skader som har oppstått "plutselig og uforutsett" er dekket, men hva hvis den plutselig oppståtte skaden er et resultat av f.eks. slitasje eller feil bruk over tid?
Høyesterett har behandlet en sak hvor en "plutselig" skade oppstod pga. korrosjon over lang tid.
Også når det gjelder bygningsforsikring, kan begrepet "plutselig" skape uenighet.
Årsakssammenheng
Spesielt innen forsikring er det ofte snakk om årsakssammenheng.
Det man mener da, er den faktiske sammenhengen mellom to begivenheter, f.eks. en hendelse eller handling og en skade. Forsikringsforetakene trenger å avgjøre om det er en slik sammenheng før de kan avgjøre om skaden er dekningsmessig.
Det kan for eksempel være at man har søkt om erstatning etter at man har vært utsatt for en arbeidsulykke og har fått en varig skade. Da må man avgjøre om det er ulykken som er årsaken til den varige skaden, eller om det er noe annet som har forårsaket skaden, som f.eks. en sykdom eller flere andre hendelser.
Enkelt sagt er det en årsakssammenheng hvis skaden ikke hadde oppstått hvis ikke hendelsen hadde funnet sted.