Q/A - Ny finansieringsmodell

 1. Hva innebærer den nye finansieringsmodellen?

• Modellen samler finansieringen av alle tre områdene (bank/finans, inkasso og forsikring) i én modell.
• Alle foretak tilsluttet ordningen betaler en medlemsavgift som er lik for alle, samt en prosentandel av neste års budsjett basert på saksmengde foregående år. Målet er en rettferdig fordeling av kostnader, og at foretakene som har flest saker også betaler mest.

2. Hvorfor innføres en ny finansieringsmodell?

• Den nye modellen er ment å være enklere å administrere, gi mer forutsigbare kostnader for finansforetakene, og sikre at de som har saker betaler for dem. Modellen fjerner også behovet for å se tilbake flere år, noe som gir en mer nøyaktig og oppdatert kostnadsfordeling.

• Dagens modell har også skapt utfordringer andre utfordringer med at saker kan koste foretak mer enn verdien av tvisten. Det har gjort at ikke alle klager kommer inn til nemnda. Videre har modellen for bank og forsikring medført store svingninger i kostnadene. Den nye modellen skal løse disse problemene.

3. Hvem må betale medlemsavgift?

• Alle foretak som er tilsluttet ordningen betaler medlemsavgift.
• Det utstedes èn medlemsavgift per org.nr./ft.nr, selv om foretaket har saker fordelt på flere områder.

4. Hva dekker medlemsavgiften på kr 15 000?

• Medlemsavgiften gir alle tilknyttede foretak en grunnleggende dekning og bidrar til felleskostnader. Medlemsavgiften vil også dekke kostnadene ved behandling av minst èn sak. Hvor mange saker medlemsavgiften vil dekke er avhengig av fagområde, og hvor mye ressurser som går med til å behandle saker på dette området. For eierskifte vil medlemsavgiften dekke èn sak, mens den for inkasso vil dekke flere saker. 

5. Hva gjør dere med medlemsavgiften dersom man melder seg inn ila av et år?

• Innmelding før 1.7 utløser full medlemskapsavgift, men innmelding etter 1.7 utløser ½ medlemskapsavgift.

6. Hvordan bestemmes foretakenes prosentvise andel?

• For faktureringen i 2025, beregnes prosentandelen ut fra saksmengden som foretakene hadde i 2023 og 2024. Fremover vil Finansklagenemnda se tilbake på det foregående året, slik at andelen i 2026 baseres på saker mottatt i 2025.

7. Foretas en avregning på slutten av året dersom det er avvik mellom budsjettert kost og reell kost, slik at foretakene får igjen penger dersom reell kost blir mindre enn budsjettert kost?

• Det foretas ingen avregning ved årets slutt. Dersom Finansklagenemnda går med overskudd, vil dette bli en del av vår egenkapital. Vi og Styret påser at denne ikke blir for stor. Kommer vi i en slik situasjon vil vi justere vårt inntektsbudsjett slik at vi vil kreve inn mindre bidrag fra foretakene enn vårt kostnadsbudsjett skulle tilsi. Det samme gjelder dersom Finansklagenemnda går med underskudd. Da tærer vi på vår egenkapital og vil ikke sende ut noen ekstraregning på slutten av året.

8. Hvilke saker inngår i grunnlaget for kostnadsfordelingen?

• Grunnlaget inkluderer alle korrekt registrerte saker der det er knyttet et foretak tilsluttet Finansklagenemnda (FinKN). Dette gjelder uavhengig av om FinKN har vært i dialog med finansforetaket eller ikke. Selv saker som ikke kan behandles, som når klager ikke sender nødvendig dokumentasjon, eller saker som allerede har vært rettslig behandlet, er inkludert da dette har generert jobb for Finansklagenemnda.
• Finansklagenemnda vil sende informasjon til foretakene i alle saker der vi "gjøre noe".
• Saker som holdes utenfor grunnlaget er feilregistrerte saker, saker uten registrert foretak (altså saker hvor ingen spesifikt foretak er involvert) og saker med foretak som ikke er tilsluttet FinKN.

9. Må foretaket betale mer om en sak går til behandling i nemnd?

• Nei, foretakene betaler etter ny modell ikke ekstra for saker som går til nemnd.

10. Hvordan fordeles kostnadene mellom områdene i Finansklagenemnda?

• Kostnadene fordeles på fem områder: Bank, Inkasso, Person, Skade og Eierskifte. Hvert område har et eget budsjett som fastsettes basert på forventet saksmengde og ressursbehov for det kommende året.
• Felleskostnadene fordeles basert på områdenes størrelse i årsverk.

11. Vil foretak som har saker i flere avdelinger motta flere fakturaer?

• Nei, foretak som har saker i flere områder får én samlet faktura. Denne fakturaen vil vise en spesifisert fordeling med prosentandel for hvert område (f.eks. x% for Eierskifte, y% for Skade).
• Oversikten over sakene som ligger til grunn for fakturaen vil tilgjengeliggjøres for finansforetakene.

12. Hvorfor er kostnadene fordelt per avdeling i stedet for én samlet sum?

• Fordeling per område gir en mer presis og rettferdig kostnadsberegning. Det sikrer at foretakene betaler i forhold til faktisk ressursbehov på hvert område.

13. Hvordan fastsettes budsjettet for hver avdeling?

• Finansklagenemnda lager et budsjett for 2025, hvor ressursbehov og forventet saksmengde for hvert område analyseres. Styret godkjenner dette.

14. Vil kostnadsfordelingen bli offentliggjort?

• Oversikt over foretakenes andel av saker fra januar 2023 til og med september 2024 ligger allerede på Finansklagenemndas nettside.
• Når 2024 lukkes vil vi oppdatere siden med ny fordeling og endelig fordeling.
• For finansforetakenes budsjetteringsformål vil vi fremover publisere oversikten i oktober hvert år.

15. Hvor og når kan foretakene forvente at utkast til neste års finansiering er tilgjengelig?

• På nettsiden vår i løpet av oktober, med estimat til og med Q3 aktuelle år.

16. Når faktureres kostnadene i den nye modellen?

• Medlemsavgiften faktureres i desember for det kommende år.
• Fakturaen for den prosentvise andel sendes i januar/februar.

 17. Hva er tilslutningsavgiften?

• Finansforetak som ikke er medlem hos en avtalepart, men likevel ønsker å tilslutte seg klageordningen, betaler en engangsavgift. Denne benevnes som tilslutningsavgift og er for 2025 på kr 40.000.
• Denne belastes uansett når i året tilslutning skjer.

18. Er kostnadene merverdiavgiftpliktig?

• Norske foretak vil motta faktura hvor mva kommer i tillegg til angitt beløp.
• Utenlandske foretak – selv om skadeoppgjøret skjer i Norge – blir fakturert med angitt beløp, uten mva.

19. Kan man melde seg ut av ordningen?

• Selskap som ikke er medlem av bransjeorganisasjonene, kan melde seg ut av ordningen. Finansforetaket må da sende skriftlig varsel om dette med minst 6 måneders frist. Medlemskapet opphører da førstkommende 31. desember.