Arbeidsledighets-forsikring til oljearbeidere

Publisert 02.11.2016

Skade: Ansatte i oljeselskap hadde kjøpt arbeidsledighetsforsikring, men fikk ikke erstatning fordi selskapet mente at de måtte ha vært klar over forestående oppsigelse. 

En arbeidsledighetsforsikring er ment å dekke tapt arbeidsinntekt som en følge av oppsigelse eller permisjon.

Finansklagenemnda har i det siste mottatt en rekke klager fra ansatte i olje- og offshorevirksomhet som etter å ha blitt sagt opp eller mottatt permisjon har fått avslag på krav om utbetaling fra arbeidsledighetsforsikringen. Selskapet har i disse sakene anført at sikrede var klar over at han eller hun kom til å bli oppsagt, og at dette ikke var noe som forsikringen dekket. I forsikringsvilkårene er det gjort unntak for forestående arbeidsledighet/permittering som sikrede "hadde grunn til å regne med".

Finansklagenemnda Skade har i to nylig avsagte uttalelser FinKN 2016-381 og FinKN 2016-382 (BNP Paribas Cardif Skadeforsikring NUF) kommet til at selskapets avslag på et slikt grunnlag er i strid med forsikringsavtaleloven.

I begge sakene var forsikringene tegnet etter at bedriften de sikrede jobbet i hadde gjennomført flere runder med nedbemanninger. Forsikringstakerne hadde ikke mottatt varsel om oppsigelse eller permisjon, men de var klar over at det var overtallighet i bedriften. Ved tegningen av forsikringen, skal selskapet ha spurt om sikrede hadde mottatt permitteringsvarsel, og sikrede svarte nei på dette, som var korrekt.

Nemnda kom enstemmig til at et avslag på forsikringsdekning som var knyttet til sikredes kunnskap om eventuell fremtidig oppsigelse var i strid med forsikringsavtaleloven (fal.). Nemnda viste til at selskapet har anledning til å stille spørsmål ved tegningen iht. fal. § 4-1, og at selskapet ikke kan avslå dekning for forhold selskapet har unnlatt å stille spørsmål om.

I tråd med tidligere praksis (bl.a. FinKN 2012-023) konkluderte nemnda med at selskapet ikke kan unngå reglene om opplysningsplikt ved å innta objektive ansvarsbegrensninger som er knyttet til sikredes kunnskap om risikoen for et forsikringstilfelle. Dersom selskapet ønsket ytterligere opplysninger om risikoen for arbeidsledighet, måtte selskapet ha spurt om dette ved tegningen.

Sikrede fikk dermed medhold i begge sakene. Du kan lese uttalelsene i sin helhet her: FinKN 2016-381 og FinKN 2016-382.

     

Saken er også omtalt hos E24.no: Klagestorm rundt arbeidsledighetsforsikring (27.07.2016)

Gå til toppen