Hovedside  |   Fagartikler   |   Søk i egen sak   |   Nemndsuttalelser   |   Send klage til FinKN 


FinKN
Styret
Ansatte
Avtale - vedtekter - saksbehandlingsregler
 


Nemndene
Skade
Eierskifte
Person
Bank
 


Publikasjoner


Bransjenorm forsikring


Ledige stillinger




FIN-NET
 


 
  
     
Person
 
 

Finansklagenemnda Person - Uttalelse 2011-465 - 11.10.2011 -Statens Pensjonskasse

Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL)

I arbeid – jobbreise/seminar/teambuilding – falt av hesten – YFL § 10.

Forsikrede (f. 1965) arbeidet som kontrollingeniør i vegvesenet da han falt av hesten og brakk lårhalsen under en to dagers prosjekt-tur i regi av arbeidsgiver. Oppholdet skulle bestå bl.a. av befaring av en tunnel, broer og rasteplasser, samt å besøke et annet prosjekt. Målet med turen var også å skape økt trivsel i arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet. Forsikrede forklarte i skademelding at teambuilding var en del av formålet med turen, og en av programpostene var en 2 timers ridetur på Islandshest i området hvor også befaringen skulle skje. Dissens. Uttalelser/tolkning av innholdet i Rt. 2004 s. 487 – særlig om sosialt arrangement begrunnet i et ønske om å bedre arbeidsmiljø og samhandling kan tenkes å gi grunnlag for yrkesskadedekning.

Finansklagenemnda Person bemerker:

Saken gjelder spørsmålet om fall fra hest under ridetur arrangert av arbeidsgiver oppfyller vilkårene i YFL § 10 om at skaden må ha skjedd med arbeidstaker var ”i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”. Spørsmålet er særlig knyttet til vilkåret ”i arbeid”.

Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall.

Finansklagenemnda Persons flertall bemerker:

Flertallet peker innledningsvis på at rideturen skjedde i forbindelse med en ”prosjekttur”. Av programmet fremgår at turen omfattet et faglig program første dag, og ridetur annen dag. I hvilken utstrekning det faglige programmet hadde relevans for de ansattes arbeidsoppgaver er det for nemnda ikke grunn til å ta stilling til, idet selve rideturen ikke hadde noen direkte faglig relevans til det faglige programmet eller skjedde som del i transport mellom arbeidssteder eller lignende. Til sammenligning presiserte Høyesterett i Rt-2004-487 (27) – under henvisning til TRR-1992-5029 – at ”hvis man under et faglig begrunnet hotellopphold glir og skader seg på badet ved vanlig morgenstell” er man utfor yrkesskadedekningen.

Det avgjørende er derfor om rideturen som sosialt arrangement i seg selv oppfyller de vilkår som i rettspraksis er oppstilt for å kunne regnes som ”i arbeid”.

Rettstilstanden kan i korte trekk beskrives som at Høyesterett i Rt-2004-487, som gjaldt det tilsvarende vilkår i ftrl § 13-6 annet ledd, trakk opp visse kriterier. Disse kan oppsummeres som at det ”bør utvises forsiktighet med å tolke bedriftsvilkårene utvidende – utover det som følger av en fast trygderettspraksis og av formålet med yrkesskadedekningen, nemlig å gi kompensasjon for den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører” (avsnitt 28). Under fritidsaktiviteter – som rideturen var – må det kreves ”direkte eller tilstrekkelig nær sammenheng mellom aktivitetene og skadelidtes arbeidsoppgaver” (avsnitt 30). Det er ”tilknytning og nærhet til det ordinære arbeid [som] er det viktigste kriterium” (avsnitt 31).

Nemnda finner ikke at det forelå noen direkte eller tilstrekkelig nær sammenheng mellom rideturen og forsikredes arbeidsoppgaver.

I dommen ble det imidlertid tatt en reservasjon, som ofte er tillagt selvstendig betydning som rettskildefaktor. Nemnda drøfter først rettskildeverdien av reservasjonen, hvor det sentrale (i avsnitt 29) lød slik:

”Ut fra bevisførselen for Høyesterett kan jeg vanskelig se at arrangementet hadde nevneverdig fremtidsrettet formål. Kollegene skulle dels spres og dels få nye ledere – arbeidsfellesskapet skulle ikke videreføres som det hadde vært. Jeg tar ikke stilling til om og i tilfelle i hvilken utstrekning et sosialt arrangement begrunnet i et ønske om å bedre arbeidsmiljø og samhandling kan tenkes å gi grunnlag for yrkesskadedekning.”

Etter nemndas mening kan det i utsagnet ikke legges mer enn det som sies, nemlig at Høyesterett ikke tar stilling til spørsmålet – verken for eller mot. Annerledes kan tilfellet være med såkalte obiter dicta, hvor retten tidvis ønsker å gi signaler om rettstilstanden, selv om dette ikke har betydning for avgjørelsen i den foreliggende sak. Reservasjonen gjengitt ovenfor gjorde det motsatte, nemlig å presisere at man ikke ville si noe om rettsspørsmålet.

Det finnes ingen avgjørelser hvor et ønske om å skape et bedre miljø mellom de ansatte er funnet tilstrekkelig. I de fleste avgjørelsene hvor skader under sosiale aktiviteter anses å ha skjedd i arbeid, er det forskjellene fra Rt-2004-487som fremheves.

I LH-2008-192629 fant ”lagmannsretten at denne saken ligger vesentlig annerledes an enn Rt-2004-487. I vår sak gjelder det en aktivitet som er bevisst valgt, ikke bare for å illustrere de faglige og økonomiske målsettinger med møtet, men også for å ha en selvstendig faglig verdi for selgernes utbytte av møtet”.

Se til sammenligning RG-2010-1 hvor lagmannsretten begrunnet avslaget med at aktiviteten var valgfri og frivillig, og at skadesituasjonen manglet tilknytning og nærhet til skadelidtes ordinære arbeid, både profesjonsfaglig og arbeidsmiljømessig.

Tilsvarende begrunnelser finnes – uavhengig av resultat – i en rekke trygderettskjennelser, se eksempelvis TRR 2010-27, 2008-2185, 2006-03938, 2006-0399, 2006-02912, 2005-02329 og 2005-400. Nemnda viser også til egne uttalelser i FSN 6683 og FSN 7117.

Ut fra de kriterier som ovenfor er trukket opp, finner nemnda at forsikredes fall under rideturen ikke kan anses å ha skjedd ”i arbeid”. Rideturen hadde i seg selv intet faglig innhold, og hadde heller ingen tilknytning verken til prosjektturen eller forsikredes arbeidsoppgaver. At turen var arrangert og betalt av arbeidsgiver, og at den eventuelt var begrunnet i et ønske om å bidra til bedre kontakt mellom personer som skal jobbe sammen, er ikke tilstrekkelig til at den iht. YFL § 10 kan anses å ha skjedd i arbeid.

Mindretallet bemerker:

Mindretallet mener i motsetning til flertallet at forsikrede må anses for å ha vært ”i arbeid” da uhellet skjedde, og at vilkårene etter YFL § 10 må anses oppfylt. Rideturen var en del av en større prosjekttur, hvor hensikten var å øke så vel den faglige kompetansen som de sosiale relasjonene til deltakerne av prosjektet. For at prosjekter skal lykkes er det vanlig med ”Team-building”, hvor formålet er at trygghet og gode relasjoner i gruppen også vil øke de faglige prestasjonene i prosjektet. Dette kommer også tydelig frem både av prosjektets planer/beskrivelse og ved bekreftelse fra leder av prosjektet.

I motsetning til hva tilfellet var i HR-2004-487, hvor det ble sendt ut en invitasjon til ”Gravøl” med ett døgns reise til hemmelig sted, for å markere nedleggelse av arbeidsplass og fortidens samarbeid og som var helt uten faglig innhold, er det her snakk om et seminar med et skikkelig program og med en helt klar hensikt om å investerer i prosjektets fremtid, slik at de skulle lykkes best mulig. I følge prosjektleder var det videre en helt klar forventning at forsikrede skulle delta på rideturen, i motsetning til tilfeller hvor seminardeltakere får noen timers fri midt på dagen slik at de kan stå i slalåmbakken eller ta seg en skitur om de ønsker. Mindretallet legger også vekt på at NAV har godkjent skaden som yrkesskade.

Konklusjon utformes i tråd med flertallets standpunkt.

KONKLUSJON: Selskapet gis medhold.

Uttalelsen er avsagt under dissens.

_______________________________________________________________________

Tidligere publiserte uttalelser:

Kollektiv livsforsikring og samboere
Kan trampolineakrobatikk gi forsikringsutbetaling?
Syk på ferie. Manglende forhåndsgodkjenning kan medføre tap av erstatning.
 

Finansklagenemnda   
Postboks 53, Skøyen
0212 Oslo

Besøksadresse:
Drammensveien 145A
Tlf: 23 13 19 60
Faks: 23 13 19 70
Åpningstid kl 08.30-15.30
Org.nr 971 437 022