Ny modell for finansiering av Finansklagenemnda

Ny finansieringsmodell for Finansklagenemnda i 2025

Finansklagenemnda behandler klager innenfor bank, forsikring og inkasso. Bank/forsikring og inkasso har hver sine budsjett basert på hva Finansklagenemnda bruker av ressurser for å behandle klagene. Vi har i dag 2 forskjellige modeller for finansiering; en for bank/forsikring og en for inkasso. 

• For bank og forsikring betaler alle foretak som er tilknyttet klageordningen en grunnavgift hvert år. Denne er lik for alle, og var i 2024 kr 15 400. I tillegg betaler alle en avgift, som er basert på antall saker selskapet hadde og som ble mottatt 2 år tidligere. Avgiften per sak var i 2024 kr 14 300. Blir saken behandlet både i sekretariat og nemnd betaler man to saksavgifter.
• For inkasso betales 75% av det som hentes inn basert på årsverk i selskapet foregående år (faktureres første kvartal). De resterende 25% er saksavgift basert på antall saker som er meldt foregående år og ferdigbehandlet (faktureres i august/september). Det er kun saker som er løst i klagers favør, samt nemndssaker, som inngår i faktureringsgrunnlaget. Saksavgiften var i 2024 på kr 4 250.

Foruten at det er to forskjellige modeller for finansiering, og Finansklagenemnda dermed bruker mye ressurser på innkrevingen, er det i hovedsak to problemer med eksisterende finansieringsordning:

• For begge områdene er det en utfordring at saksavgiften kan være mye høyere enn tvistegjenstanden, noe som gjør at ikke alle saker vi skulle hatt kommer til oss.
• For bank og forsikring er det et problem at vi ser to år tilbake, slik at endringer i antall saker vil kunne gi store endringer i saksavgiften fra år til år.

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra finansforetakene og Finansklagenemnda jobbet høsten 2023 med å se på mulige nye modeller. Arbeidsgruppen fant at fordeling av kostnader for selskapene var relativt stabilt og med få endringer over år. Analysene viste også at vi mottar mye klager på forsikringsprodukter som er relativt små i volum, samt at forbrukslån var overrepresentert innenfor bank. Det fremkom også at bankene betaler for mye ut fra hva de faktisk bruker av kapasitet i Finansklagenemnda, mens eierskifteselskapene betaler for lite.

Avtalepartene var enige om følgende faktorer var viktige når man skulle lage en ny finansieringsmodell:

• Enkel å administrere
• Forutsigbar for finansforetakene
• Den som har saker, skal betale
• Modellen skal hensynta at det ikke skal være bedre for foretakene å betale ut kravene enn å la saken behandles i Finansklagenemnda
• De prinsipielle sakene skal komme inn

Arbeidsgruppen så på og analyserte hvordan en rekke forskjellige modeller ville slå ut. I denne sammenheng så vi også på hvordan dette var løst i andre land.

Modellen som arbeidsgruppen foreslo og som nå er vedtatt, innebærer at Finansklagenemnda utarbeider et budsjett for 2025. Budsjettet brytes ned per område med en forventning om inngang og ressursbehov for neste år. Styret godkjenner dette. Når 2024 lukkes, sendes en regning til foretakene for 2025 basert på budsjettert kost per område (Bank, Inkasso, Person, Skade og Eierskifte). Denne regningen er basert på selskapenes prosentvise andel av saker mottatt i 2023 og 2024 fordelt per område. For å bygge en bro mellom gammel og ny finansieringsordning vil vi for 2025-faktureringen bruke mottatte saker i 2023 og 2024, mens vi fremover kun vil bruke foregående år. For 2026 vil vi dermed bruke andel av saker mottatt i 2025.   

Et selskap som har saker innenfor flere av våre områder vil få en samlet regning, men bestående av x% Eierskifte, x% Person og x% Skade. Oversikt over andel saker selskapene har hatt fra januar 2023 til og med september 2024 ligger på https://www.finkn.no/For-finansselskap#Finansiering. Det er lite trolig at den vil endre seg vesentlig gjennom Q4 2024, så den kan med rimelig sikkerhet anvendes til budsjetteringsformål. Men merk at denne kun er utarbeidet for å gi en indikasjon på kostnad for 2025. Det er således mulig at noen selskaper for eksempel står oppført med 2 medlemsavgifter, eller det er skjedd fusjoner som gjør at underlaget ikke stemmer helt. Dette vil selvfølgelig korrigeres til faktureringen skjer.

Vi endrer det tidligere grunnbeløpet til en medlemsavgift. Denne vil være kr 15 000, men vil samtidig dekke kostnadene ved behandling minst èn sak. Hvor mange saker medlemsavgiften vil dekke er avhengig av fagområde.

Medlemsavgiften vil faktureres i desember, mens fakturaen for den prosentvise andelen vil komme i månedsskiftet januar/februar.

Oppsummering

Det blir nå én finansieringsmodell for alle tre områdene. Modellen gir et mye riktigere bilde av ressursbruk på tvers organisasjonen og hvor de som har saker her betaler for dette. Modellen fjerner seg fra et fokus på kost per sak, til at bransjen i fellesskap tar ansvar for rettsutviklingen. Vi er også helt uavhengig av eksterne data, og ser kun ett år tilbake datamessig. Medlemsavgiften på kr 15 000 vil faktureres i desember, mens fakturaen for den prosentvise andelen kommer i månedsskiftet januar/februar.